 Å bygge en båt som Hildringstimen er en lang prosess - ikke i ren byggetid, men den tida fra nordlandsbåtbetennelsen setter seg på hjernen, og til båten er en realitet. I mitt tilfelle tok dette omlag 5 år - fra jeg rigga bestefars 3-roms motorbåt med selvsydd seil, til Hildringstimen var et faktum.
"Hvorfor en slik båt?" spør mange. "Halvparten av prisen av en like stor plastsak, det dobbelte av sjarmen, og ti ganger gleden" pleier mitt svar å være. Bestemmelsen for å bygge en slik båt har vel så mye rot i interessen for vårt opphav og tradisjon, som det har med den rene gleden av bare å eie en båt. Det stikker liksom dypere på en måte... Her finner du bilder tatt underveis i byggeprosess og seilas |
Send gjerne en mail til meg på adm@hildringstimen.no hvis du har spørsmål
Mannskapet nåes på mannskap@hildringstimen.no
Jeg lagde meg en logg, og noterte meg ting etter hvert som prosessen skred frem
<
Videre: Det er sannsynlig at Frøya er temmelig nøyaktig like lang innvendig som Hildringstimen. Jeg tror den er noen få cm over 12.2 m på største utvendige mål, (det sa i alle fall Robert, som sist hadde målt den.) Men jeg tror hellingsvinkelen på bakstevnet på Frøya er litt større, slik at de får samme vannlinjelngde. Men de er nok rømt litt forskjellig. Hildringstimen er 8 tommer framrømt (bakskotten er forholdsvis lengre enn på Frøya) for å gi plass til mer løfting og større steinrom. Dette tror jeg er en fordel fordi det sikkerhetsmessig er en fordel at så mye som mulig av ballasten får plass i steinrommet, slik at der ikke er noe som hindrer den i å falle ut ved en kullseiling. Det er det jeg har i mot Heggvin, de var for generøse med størrelsen på motorrommet, slik at steinrommet er for lite. Det at det er gjort annerledes på din båt er en direkte følge av at jeg klaget på det og ba dem tenke på det når de rømte neste båt. Likeens tror jeg de kommer til å forsøke å vri motoren litt for å unngå at den drar mot en side.
Vi ankom Alslia, og ble møtt av Jann i stedets "fjordekspress", og arbeidet kunne tilta. I de to dagene som var der, jobbet vi i 27 timer, før vi igjen måtte ta veien nordover.
Da hadde hildringtimen blitt behandlet med:
- Utvendig og på løftingstaket: 6 strøk Gjøko dekksolje, - 4 av dem tynnet med 30% terpentin.
- Innvendig: 4 strøk ditto - ett tynnet, og to utynnet.
- 2 strøk Jotun Clipper treolje for motvirking av sopp/råte på alle steder som skulle males.
- 3 strøk Jotun grønn Shipolin fargekode 4139-G62Y på ripbordet (2 liter)
- 2 strøk Jotun rød shipolin fargekode 3058-Y82R nederst på ripbordet (1 liter)
- 2 strøk Jotun hvit shipolin på snertingen (2 liter)
- 2 strøk Jotun sort shipolin på vaterbord, langise, kollere og krysstokk (1 liter)
Vi ble ikke ferdige. Ennå gjenstår smøring inni løfting. Det samme gjelder snertingen som skal ha et til strøk hvitt. Hvitstripa på ripbordet må også males. Dette ble vi enige om at karene i Alslia skulle gjøre.
En stor takk til vertskapet i Alslia. Gerdas fortryllende mat servert i et gjestfritt og åpent hjem, gjør båtkjøp i Alslia til en opplevelse som jeg ikke tror man får andre steder. Man drar der i fra med en ekte følelse av å ha fått seg nye venner! Spesielle venner var også de tamme ekornene som sprang ut og inn av huset! Se bildene jeg tok.
Her er Faksimila fra Brønnøysund avis. (1 Mb Acrobat)
- Årer - Jeg har fått beskjed at Skogmo Tre i Namdalen er ferdige med årene mine. Der er tre par - to på 4,90m og et par "dameårer" på 4m. Dette var godt utenfor de dimensjonene som de var vant til å hanskes med, men de hadde lagt ekstra flid i arbeidet, slik at jeg skulle slippe å komme tilbake med det første.
- Dregg - 5-klørs svartdregg på 22 kg med 8mm. kjetting er bestilt hos Rødli i Brønnøysund. Dreggen skal i likhet med årene sendes til Brønnøysund, slik at Robert Holm kan plukke dem opp før vi kommer nedover og haiker med ham til seilkurset vis skal være med på i Velfjorden.
- Seilkroker, priarkrok og pentkroker er levert fra Dag Rønnebu på Kvarv i Sørfold. Han har gjort pent arbeide, og prisen er meget fornuftig. Krokene er bendslet inn i seilørene.
- Seilet begynner å bli ferdig. Råband, seilkroker og klør er ferdige og montert. Nå gjenstår revbandene, priar og medpriar.
- Trekauser og rakke jobbes det med om dagen, og da er straks penta klar.
- Klyss, ovnsrør og skive til storseildraget er Ståle Herving på HIN's verk. Han har sveist og banket. Klysset blir til av flenser som jeg fant på et to-toms rør av rustfritt stål. I dreiebenken er det blitt pynta og forandret en smule.
- Vanntank er bestilt. 1/2-tønne av gran fra Frode Bjøru.
- I Alslia er de i gang med innmontering av motoren som kom noe seint. Vi har i tillegg avtalt at de skal male resten av båten, da jeg ikke kommer meg nedover før sjøsettinga. De har også montert lanterner, trykkvann, el-panel, tre-lense, og el. lensepumpe. Jeg har også bestilt ei lofotjolle hos dem.
- Per Einar Eilertsen, som skal være med på hentinga er i gang med å lage auskar. Det blir nokså digert...
En måse har rede midt i draget, men dette løses med et lite gjerde, og en kasse som legges over redet med en unge i de hektiske minuttene. Mange hender flytter gjentatte ganger et forvirret grått nøste inn under kassen etterhvert som ungen greier å komme seg ut.
Etter en rask middag er vi klar til sjøsettingen. Beskjeden var kort; "Mann dere til - nå setter vi!" - Dermed var der plutselig tjue mannsterke folk på hver side av båten på et blunk. Den stolte eier og høvedsmann stod i stevnet, og sang sjøl båten på havet med en omskrevet steinkbaksersang, som før hadde gjort nytten på Ofotbaneanlegget.
Båten kom på havet, og stein ble lempet ombord - også den med en arbeidssang fra Ofotbaneanlegget. Rigg og seil kom ombord, og i løpet av to timer hadde vi fått båten ut, og heist seil!
Jens Christian Berg fra Bindal Kulturkontor sendte bilder. Det samme har Ann-Monica Lilleheil, Steigrim Sneve, Terje Erikstad, Jørgen Wilhelmsen og flere til. Bildene finner du her