Ronald Nicolaisen hadde gitt meg oppskrift etter samme mål som han
brukte til Frøya, som er ganske nøyaktig like stor som "Hildringstimen". Arbeidet
var i gang. Classicduken kommer på rull som er 62cm bred. Det var Fredrik Broderen overbeviste meg om at Classic var duken sin. Hadde jeg ikke vært så snar, skulle jeg kanskje ha vurdert en blandingsduk, som sies å være bedre mht vanntetthet ved tjelding.
Seglet mitt skulle være 10 staver bredt nede, og 8 oppe. Det skulle være 6,5 meter høyt. Det betyr at jeg skar opp 9 lengder à 6.55m. Den siste duken skar jeg diagonalt, slik at jeg fikk to trekanter ut av det. Det ble hhv. høyre og venstre side av seilet.
Seglet skulle ha rett fasong. De to midterste dukene dro jeg derfor opp 20 cm i forhold til de andre, og fordelte så dette utover - 5 cm på hver duk ut mot sidene. Til slutt brukte jeg en lang rei for å merke og klippe i en pen bue - både på under- og oversiden.
Så
skulle dukene syes sammen. Brodersen i Lyngør anbefalte dobbeltsidig tape til dette
arbeidet. En lang stripe i overlegget, dra av, legge nabodukenover og stryke pent. med
litt forsiktighet når duken ble løftet opp på sybordet gikk dette helt smertefritt.
Så var stavene klare for
sammensying. Ved å rigge seg slik til at man kunne ha dukene rullet sammen på langs,
gikk operasjonen greit, og det var faktisk ingen problemer å gjøre ette helt alene -
selv mens de siste stavene ble sydd på. Her snakkes tross alt om 20-30kg tøy!
Uten mat og drikke duger ikke helten, og en pakke kjeks og en solo må man regne inn i budsjettet. Synd at slike billedmotiver har til uvane å bli latterlige mht grimaser.
Som du ser, Brodersen, bruker jeg ikke den bomullsomspunnede hvite tråden som
jeg fikk i dyre dommer. Da jeg hentet maskinen var den 
faktisk utstyrt med
vanlig (råsterk!!) polyestertråd med helt riktig farge, og jeg valgte å bruke denne.
Den hvite tråden hadde nok for ettertida kommet til å skapt mistanke om at syeren hadde
kost seg med sterkere drikke enn Solo... - det er ikke bare-bare å sy helt rett 6,5 meter
- prøv sjøl, så skal dere se!
Her har min fotograf tatt et nærbilde av supermaskinen i aksjon. Det er godt å jobbe med en maskin hvor man slipper å være redd for husfreden i etterkant av en slik jobb. Er du i samme situsasjon, bør du kanskje vurdere å se deg rundt etter en slik maskin, da virdobbelte bretter med dette stoffet KAN være i meste laget for mamma eller tantes computerstyrte sak...
NB! Det er viktig at overleggene kommer rett vei. Når man begynner på midten, og ser seglet fra forsiden, skal stav-kantene utover hele tiden legges over "naboen", slik at den midterste staven ligger "nederst".
Når så dukene er ferdigsydde, kan segglet klippes pent i over- og underkant etter at man har laget en pen bue med reia.
Så lager man fald, eller kvarde. Dette er en innbrett på noen få cm rundt
hele seglet. Kvarden skal brettes bakover på seglet. Det er derfor viktig at hva
som er fram og bak sjekkes før du syr. Lag også først en brett på en liten cm ytterst,
før du bretter selve kvarden. På denne måten får du ikke kanten "bar", med
fare for at tøyet skal rekkes opp. Sy så langs kanten. En søm er nok, men pessimisten
syr to...
Så er seglet klart for liking. Å like et segel betyr å sy inn telne - dvs. et tau rundt hele seglet. Jeg har valgt 14mm spunflex som telne. Noen sier det er for tynt, mens andre sier det er ok. Jeg skal gi det en tjangs og se om det blir bra. I verste fall har jeg et seil som blåser fort flatt når vinden styrkner til. Det kan være en ulempe for framdrift på kryss, da man ønsker en bul i seglet. På andre siden vil det være sikrere når man ikke er så erfaren seiler. Vi får se...
På bildet ser dere det ferdige lika seglet etter at jeg tok med meg hele stasen på hytta i helga (25-27.2.00). Der hadde jeg meg en liten cognac mens jeg satt med segelhansken og stakk og drog. Såre hender og plaster (blått - type Donald..) på alle fingrene må man regne med når man ikke er vant til dette. Nåla skal tross alt igjennom tau og duk.
På råd fra Ronald Nicolaisen bør man ikke skyte mer enn det som blir når man drar godt til i tråden. Da får man litt duk inn mellom leggen på telna, som skal være nok med disse materialene. Den gamle formelen med "tommen på alna" er alt for mye på disse dukene. Det fikk folkene som sydde segel til Rappstein merke. Seglet stod som en spinnakker, og de måtte like om igjen. Jeg skaut imidlertid en smule ved bolinefetene og ved priaren. På skautørene bendsla jeg med tjæra bendlingsgarn som jeg fikk hos Frode Bjøru.
Nå gjenstår innspleisling av kauser og priarører. Jeg prøvde meg på priarørene med samme tauet (14mm spunnflex) som jeg har i telna, men det var vanskelig å få pent. Jeg har derfor bestilt meg 12mm kunsthamp som er lettere å jobbe med. Dette skal jeg også bruke som telne til toppseglet, samt braser og toppsegelskaut.
Her kommer mer etterhvert.
29.2.00 - Anders