Hild
ringstimens Lofottur 2002
Bildet til høyre er fotografert av Vidar Berg
Her er resten av bildene fra turen
Her er en reportasje jeg skrev. Den var på trykk i to-tre aviser,
samt Seilmagasinet.
Søndag 17.3
Vi setter ut på Vidrek. Mannskap og bygdefolk på Vidrek er møtt fram i fjæra. Det viser seg at naustet har seget ned noen centimeter over båten - sannsynligvis som følge av tele i kombinasjon med utrasing fra sidene. Naustet er noe utgravd pga. båtens høyde.
Vi må sage av en samhaldsstokk for rett og slett å få ut bakstevnet. Dete må vi ordne permanent på ett eller annet vis i fremtida.
Båten kommer på havet noe seint i forhold til floa, da ballaststeinen liger under vann når vi er klare. En ertersuppekasserolle, mastereising, og noe sjitprat seinere, er steinen felt tørr igjen. Vi lemper om bord - En stein, og to stein, tre stein- fallerallarallarallalla - vi blir ferdig og båten gås til Vassvikkaia. Ann-Kristin fra Fremover er med, og lager morsom sjøettingsreportasje som ble publisert lørdagen etter.
Mandag 19.3
Anders og Per Einar er om bord og etterfyller gearolje og finjusterer til reisen. Segel og rigg sjekkes. Vi er klar til tur.
Akk o ve. Sjukdom! Trond Blomlie har fått virus, og Hilde Skogsholm likeså. Vi velger å utsette avreise til onsdag pessotta i håp om å få folk friske.
Tirsdag 20.3
Egentlig avreise, men sjukdommen varer. Vi er imidlertid nede i kaia og simulerer avreise for NRK og Fremover. NRK's reportasje sendes som "nå-kommer-værmeldings-snutt" i kveldens NordNytt, med flott seilheisarsang av mannskapet, og baut i god vind på Ofotfjoerden. Fremover lager også reportasje i avisen som kom på trykk dagen etter.
Onsdag 21.3
Avreise. Når Anders og Gunnar kommer spasserende ned i kaia ett kvarter for seint, har Hans og Jørgen allerede kaffen på kok. Det blåser kuling fra nordaust, og kommer til å gi oss god fart utover. Hans laster omord, og kjører til Vidrek, hvor vi skal plukke ham opp.
06.30: Vi kaster loss og legger av gårde i 10 knops fart og
to klør satt. Prøver så vidt å få Hans om bord på Vidrek, men håplaust. Hans
kjører til Kjeldebotn, hvor vi skal plukke ham opp fra følgebåten. På nytt av
gårde. Det fosser om baugen, og vi ligger mellom 10 og 13 knop hele veien.
Under Hamnes tar vi om bord Hans, og vi blir 4 om bord; Anders, Jørgen, Hans og Gunnar. Vi legger videre av gårde, og vår følgebåt med resten av GunSim's filmteam er ute av syne bak horisonten da Lødingbygda skimtes et kort øyeblikk om styrbord.
Vi legger til kai med middagspause i Risvær. Klokka viser 13.30. Snittfarta må ha vært nærmere 9 knop over de 7 timene vi har vært under seil.
Vi mister vinden i Molldøra, og vi legger til kai i Henningsvær klokka 1930. Gunnar Meyer fra Sandnessjøen tar i mot oss og mønstrer på. Hele turen har altså tatt 13 timer. Anders spiller gitar på Klatrekafeen "Den siste Viking" på kvelden. Jack Berntzens E6-vise har fått ny tekst:
Vi segla Vestfjorden, Vestfjorden, Vestfjorden
Fra Vassvikkaia til Henningsvær
Vi segla Vestfjorden, Vestfjorden, Vestfjorden
Sjyen skomma, og vijn' den bær.
Torsdag 21.3
Opp til utror ½ 6. Sola står høgt i år, og det er lyst allerede ved utseglinga. Vi segler ut på feltet. Andøyving er vanskelig i frisk bris. Vi får oss imidlertid koking på morrabettet, og koser oss med seiling resten av dagen. Solskinn, frisk bris og god bør. Det seiles en del, og vi plager Kjerringøyfolkene med å segle forbi dem og rundt dem - Stygt gjort, men vi var liksom i siget...
Ettermiddagen går med til å koke og ete i løftingen. Gunsim
filmer alt. Etter dette er det badstu og ettermiddagsdvale. Anders greier å
slite seg opp til å sette seg ned med gitaren. Stor stemning og allsang.
Fredag 22.3
Utror ½ 6. Seil. Kuling i dag med 2-3 meter sjø. Det er slitsomt å andøyve. Jørgen har funnet opp den ultimate fembøringsmesanen. Til neste år kommer denne til å være montert. Det skal være en liten bom som ligger på løftingtaket, hengslet i framkant. Vi setter toppseildraget i andre enden av bommen. Når toppseildraget dras opp fremme fra , vil bommen reises på løftingtaket. I mellom bommen og løftingtaket vil det være spent seilduk, som altså vil bli mesan for oss. Andøyvingens slit er forbi!
Vi får to fisker, før vi blir lei av slingring og andøyving. Vi sliter også bruk i liner, ettersom vi ikke greier å ligge i ro i kulingen. Vi starter jernfokka og stamper oss inn til Henningsvær. GunSim skal filme "avskjed", og vi arrangerer dette. De skal forlate og tøffe heim. Vi følger dem, slik at de kan få filmet litt tøff segling. Vi krysser med fire klør satt, men gir ei klo. Et Oriofly kommer over, snur og kommer tilbake. Overraskelse: Det viste seg seinere at Jan Arne Hanssen, eier av ½ rømmingen Ole Enok fra Bleik, var mannskap på flyet og fotograferte oss. Vi fikk seinere bildet pr mail. - "ettersom vi var der i nærheten..". Jan Arne hadde opprinnelig tenkt å være der sammen med oss med sin båt.
Vi overleverer Hans til "Dorry", og de setter kursen heim. Vi slipper oss innafor Henningsvær, og finner en kile med ly for vinden, hvor vi steiker og braser. Idyll!
Etter dette går vi igjen til Henningsvær. Gunnar Meyer skal rekke bussen heim, men ikke uten at vi rekker en pils og en liten på FiskeKrogen. Therese Karlsen kommer i Gunnars Meyers sted, og vi er fremdeles fire.
Anders spiller på kvelden. Det blir høy stemning, og seint.
Lørdag 23.3
Folket er ikke lett å få opp på stettan. Det blir ikke utror. Anders serverer frokost, og vi kommer oss på havet i 9-tida. Ikke vind i dag. Vi tøffer til Svolvær. Spiser middag og trasker rundt. Kjøper reker. Vi forlater, og tøffer ut på Hølla for å legges oss til med juksa sammen med de andre. Ikke spor. Vi koser oss med reka, og tøffer tilbake til Henningsvær etter ei stund. Anders skal spille, men dette avlyses pga. en tragisk dødsulykke på et fiskebruk. Henningsvær blir stille denne kvelden, og folket kommer seg tidlig til køys, da heimturen neste dag skal starte klokka 0500.
Søndag 24.3
Årets Lofottur er forbi. Nordaustlig bris. Klokka 0500 - Vi starter jernfokka, og setter forstevnet i retning Narvik. 
Vi har med oss Patrick Griss fra Sveits, som haiker til Narvik på denne måten. Han er overbegeistret. Synd vi ikke fikk sydvestkulingen som blei lovd oss i meldinga. Med laber bris rett i mot, tøffer vi heile vegen til Narvik. Framme klokka 1603. Spiser opp resten av brødet og pålegget heime hos Anders.
Folk drar hver til sitt. Aleina heime. Vakuum.