Bilder og reportasjer fra turen
I år skulle Hildringstimens Lofottur foregå i mer organiserte former i henhold til Forbundet kystens kursplaner. Hele mannskapet, bortsett fra høvedsmannen sjøl var skårunger – alle nyvervede medlemmer i Narviks nye kystlag.
På Lofothavet hadde håp om å treffe flere likesinnede. Tromsøgjenget var på vei med to båter, Vågar skulle være i Henningsvær, og Kjerringøy var også ventet.
Forberedelesene til turen foregikk som to kurs – Ett med klargjøring og utsetting av Hildringstimen, og ett, hvor vi samlet oss på rederinnens herberge for å se Hans Gundersens uredigerte opptak fra de to foregående årenes Lofottur, samt snakke om det forestående. Rederinnens utmærkede fiskesuppe var også en viktig ingrediens denne kurskvelden.
Høveds’n stilte sjøl som intruktør på begge kursene.
Utsettinga gikk som vanlig ikke helt smertefritt. Den opprinnelige dagen (lørdag 29.4) gikk til norvestkulingen, og vi fikk bare klargjort båten i naustet. Neste tidspunkt, mandagen etter var i utgangspunktet et sikkerstikk, og alt så tilforlaterlig bra ut, til båten skulle av vogna. Da hadde fjæra innhenta oss. For mye tid til å jekke båten ut av det lave naustet hadde ødelagt for oss. Vi bestemte oss for å ta det på neste flo, som var morgenen etter, klokka 0500. Gutta var på plass, og dette gikk smertefritt. Ballast ble lempet, og Jørgen/Martin I gikk båten til Vassvika, og avsluttet med frokost på Breidablikk.
Så far det forberedelseskveld. Blant andre viktige tema som ble diskutert, var værmeldinga. Den ble flittig praktisert i dagene før avreisen, som var satt til onsdag 2.4
Båten var ikke 100% klar før dagen før. Da var vi nede og reiste masta, og rigget båten.
Klokka 05.30 i Vassvika: Gråvær, skiftende bris fra sørvest. Ombordlemping og stuing ble fort gjort, og 0615 var vi på tur. Grusom velkommen-om bord-dram, (Nybåtgave i plastdunk fra Frøya/Rappstein i 2000…) med påfølgende hoderisting og harking. Alle beholdt synet.
Fin seilvind ut fra Skjomen og Ballangen ble ikke brukt. Resten av turen var nemlig IKKE seilvind for vår retning…
Lødingen passeres ca 1100, og Vestfjorddønningene vokser på vei inn i Svellingan. Ingen Skårunger lot seg lure til å hilse på Svartoksen.
Ca 1500 – Snykov, sludd, og kuling fra sydvest: Vi ankommer Risvær, og tar i bruk Falch-dynastiets flytebrygge sammen med Tromsøfembøringene Drauen og Salarøy, som allerede ligger der. De har brukt 5 dager fra Tromsø. Drauen har bare 5 hk på ripa. Håplaust i stor sjø. De skal henge seg på oss, men etter en times gange, gjør de vendereis tilbake til Risvær, og legger seg til for natta. Vi fortsetter. Fæle kastevinder og rosser ned av Årsteinfjellene, gjør oss glad for at vi ikke ligger og krysser.
Vi går inn Molldøra, og får sørgående Polarlys bak oss. De er innhentende, men vi skal krysse over kursen, har god margin, og signaliserer vår hensikt med å legge kursen tvers over mot babord. Krysser med ett par hundre meters margin, noe som IKKE faller i smak hos en styrmann som overhodet ikke sakker ned i trange farvann. Et skikkelig drag i fløyta, og ut på brovingen for å signalisere med armbevegelser hva han mener er den sterkestes rett…
Vi fortsetter gjennom Skjoldvær, og ut på Hølla i piskende sludd og kuling (Bildet fra forsida på Narvik i Dag er tatt der), hvor røde lys for lading og temperatur signaliserer at viftereima er røket. Det andøves med årer, mens reima skiftes. 10 minutter seinere er vi i gang igjen – lettet over at dette ikke skjedde midt i Svellingan, hvor brottene er mange.
Vi ankommer Hanningsvær i 1900-tida. Innsjekk, ankerdram, og sliten. Rekker likevel pils på klatrekafeen, hvor vi treffer John Markusson (høves på Ungsmaløy). Han driver aleine med egen sjarsk. Vågar og Odd Arne Sandberg er også på plass. Vi går tidlig til køys, men vekkes av noen unge damer som plutselig skal være sammen med oss på rommet. Vi regner med at det må være Henningsvær Haillkontor som har sendt ut Haill-Servicen til de nyankomne, men vi er for slitne til å ta i…
Utror klokka 0530 – frisk bris fra nordvest med kuling i støytene. Snøbyger. Vi er lurt på en halvtime, men er av de første ut på Henningsværstraumen. Ok fiske. Vi fyller i etpar stamper, og går inn til lunsj i 12-tida. Fikk noen fantastiske bilder av Vågar som kom ut fra snykovet, og gjorde seg til for fulle seil. Litt for friskt til at vi setter seil med utrent mannskap.
Det blir ikke mer utror på oss denne dagen. Fisk prekeveres og saltes, møljekalaset forberedes, og plutselig er det ettermiddag. En liten lur, og møljefesten kan starte. Det blir et fantastisk måltid! Dessverre var rogna for dårlig, men Viggos ”Leverfylte torskemager” ligna jo litt. Mye skål, og gode historier.
Utror 0615 – Vi blir litt etter de andre. Samme vær som dagen før. Vi segler ut. Dårlig bett. Det tar tid før de første skreiene lastes over ripa. Vågar kommer oppom og spør om vi har fått stormvarselet, hvilket vi ikke har. Det tjukner til i veggen, og vinden friskner. Vi blir liggende ei stund til, men blir lei, da der ikke er fisk å få. Går etter de andre. Da kommer Drauen ut for fulle seil. De kan umulig ha hørt stormvarselet med fralandsvind og 5 hk på ripa. Der skulle det bli kryssing!
Vi gikk i land, og koste oss på brygga, mens vi venta på Drauen. De kom også etter hvert, men hadde ødelagt den øverste av eineklørne sine (de kryssa for 4 klør…), og hadde fått slepehaik med en sjarsk. Dette er nyttig informasjon i historisk perspektiv, da vi nå med sjølsyn har opplevd når været gjorde det slik at båtene bare måtte sette ut i åpne havet, eller lense ned til Hamarøy. Å starte motoren vår og tøffe inn til Henningsvær bød absolutt på INGEN problemer. Vi hadde fremdeles befunnet oss vel med adskillige flere sekundmeter vind med motoren som trygghet. Fyttikatta for et slit gamlingan hadde!
Ettermiddag – Stormen har lagt seg noe. Jan Arnes Bodil er kommet fra Bleik. Vi hyrer på oss, tar med oss Ken Pettersen og noen svenske klatregjester, og setter seil ut på feltet. Ikke så mye vind som tenkt først, men vi reker ut. Vi regnet med å finne båter der ute, men da snykovet letter, er vi aleine på feltet. Legger oss uttafor noen holmer, og drar noen skreier. Så kommer skitværet igjen, og vi tøffer i land igjen. Tør ikke seile inne i snytjukka og innseilinga.
Kveld: Anders henter Sølvi som kom med hurtigbåten til Svolvær. Spiller på Klatrekafeen. Fin stemning.
Landligge. Det blåser sterk kuling. Vågar var ute på morran, men gikk i land igjen. Ingenting å gjøre der ute. Det blir en trivelig dag i bua. Ute og trekker luft. Snakker Med Gunnar Eldjarn, som er ute og reparerer krysstokken etter slepet på Drauen. Vi blir enige om å møtes seinere for å diskutere mulighetene for å få kjøpt ei rorbu der…
Middag: Sjeldent blir man sittende 6 timer ved middagsbordet! I dag er det slik. Det lyges og flires. Dikt siteres, og vi synger (gjorde vi ikke…?) Trond forteller sin historie om det å skaffe seg rimelige kauser uten å vite hva det var…
Med ammunisjon i lommer og ryggsekker begir vi oss til Arctandrias bastion, for å besøke dem og snakke rorbu. Stemninga er rett puinn taket, og vi håper at vi ikke skremte dem så mye. Vi ble i allefall enige om å opprette aksjonskomite, og starte arbeidet for å få klørne i bua. Så er gjort!
Ut på Fiskekrogen for middag sammen med medikalfirma på smøretur. Viggo lar seg IKKE imponere av deres vitser. Kvelden blir morsom, med desto tøffere påfølgende morgen…
0600 – Heimreise. Solskinn, skiftende bris. Ikke nok til å seile med mindre man ønsker å bruke døgn på turen. For en dag å kurere gårdagen. Jan Arne og Bodil blir igjen i Henningsvær. De skal kjøre heim. Resten tøffer over Vestfjorden liggende flat på dekk med solsteiken i ansiktet. Sølvi blir ilandsatt på Tranøy, hvor vi også spiser lunsj, og prater med kjente.
Tar laus, og tøffer forbi Tysnes, der lille.Martins bestefar vinker fra veien. Tar ytterleia innafor Barøya. Bruker ukvemsord over Halfdan Langseths vannvittige herjinger på Revelsøya.
Stopper for middag på Hamnes. Ingrid bestemmer seg for å lage rehabiliteringssenter i de gamle militærforlegningene der. Fembøringsseiling skal være en del av terapitilbudet…
Sjarmørettappen fra Framnes til Vassvika foregår i tre knop for seil. Vi fortøyer, rydder opp, og tar avskjed. Ennå en Lofottur er over – men denne gangen med noe som kan kalles fangst. I riggen henger tørrfesk og lutefeskemnene, og under plattene i to stamper, ligger ca 60 kg felkket og saltet skrei til høstens baccalaofester.
Så er det hverdagen i gjen…
Vi må stadig minne om Piet Heins bevingede ord:
”Det er
faren ved at seile at en ikke mer kan begripe hvad man nogensinde mer skal
gjøre på land”
Martin
Indregard, Narvik
Ingrid How,
Narvik
Trond Blomlie, Narvik
Paul Larsen, Narvik
Martin Lossvik, Kjøpsvik
Jan Roger Iversen, Narvik
Viggo Kristensen, Tromsø
Jan Arne Hanssen, Bleik
Bodil Hanssen, Bleik
Sølvi Øgsnes, Narvik
Anders Øgsnes, Narvik